Skal du leie eller vurderer du å leie ut møter du høyst sannsynlig på ord og uttrykk du ikke er kjent med. I ordlisten finner du forhåpentligvis en forklaring på de fleste av disse!
Aksjeleilighet, leilighet i boligeiendom som er organisert som aksjeselskap (eller allmennaksjeselskap). Et slikt selskap kalles gjerne boligaksjeselskap fordi aksjene gir rett til å leie en bestemt leilighet i selskapets eiendom. Bestemmelser om dette er vanligvis inntatt i selskapets vedtekter. En aksjonær har eiendomsrett og medbestemmelsesrett i selskapet på lik linje med de øvrige aksjonærer. En del slike selskaper har også aksjonærer med leierett til et forretningslokale, men de er ikke boligaksjeselskaper. |
Leilighet som er knyttet til en andel i et borettslag.
Bærevegg, vegg i et bygg som tar opp egen-, nytte- og naturlaster og fører dem ned til bærekonstruksjonene under; motsatt av lettvegg eller ikke-bærende vegg.
Et boligbyggelag er et samvirkeforetak som har til hovedformål å skaffe medlemmene (andelseierne) bolig og forvalte slike boliger |
Et boligbyggelag er et samvirkeforetak som har til hovedformål å skaffe medlemmene (andelseierne) bolig og forvalte slike boliger |
Boder, oppbevaringsrom, tekniske rom, garasje, terrasse og andre åpne deler.
Et borettslag er et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett (borett) til egen bolig i lagets eiendom. Alle som bor er andelseiere (medlemmer) i borettslaget og de har rett og plikt til å bruke den bolig andelen er knyttet til. På denne indirekte måte eier beboerne sin egen bolig og styrer eiendommen sammen med alle naboene. Det er mange likhetstrekk mellom borettslag og eierseksjonssameier, den viktigste forskjellen er at en seksjonseier eier en ideell (tenkt) del av eiendommen – det er ikke noe selskap som er eier. Borettslaget har også mange likhetspunkter med et (bolig)aksjeselskap og tidligere (frem til 1960) kunne man velge den ene eller andre formen. I boligsamvirket har borettslag alltid vært foretrukket. Virksomheten i borettslag er regulert burettslagslova (lov 6. juni 2003 nr. 39).
Primærrom (også kalt P-rom), arealmål for boliger og fritidsboliger.
Primærrom kan for eksempel være:
Rom som ikke er primærrom, er sekundærrom (S-rom). Det er bruken av rommet som avgjør om det defineres som primærrom eller sekundærrom. Bruken av rommet kan være i strid med byggeteknisk forskrift eller mangle offentligrettslig godkjennelse (fra kommunen), og likevel bli regnet som primærrom.
Sekundærrom (også kalt S-rom), arealmål for boliger og fritidsboliger.
Sekundærrom kan for eksempel være:
Rom som ikke er sekundærrom, er primærrom (P-rom). Det er bruken av rommet som avgjør om det defineres som primærrom eller sekundærrom. Bruken av rommet kan være i strid med byggeteknisk forskrift eller mangle offentligrettslig godkjennelse (fra kommunen), og likevel bli regnet som sekundærrom.
Bruksareal, summen av det arealet i en bolig som ligger innenfor ytterveggene. Innvendige skillevegger inngår i bruksarealet, mens det er fratrekk for skillevegger mellom bruksenheter/boliger og kanaler/skorsteiner med tverrsnitt større enn 0,5 m2. Det skal være minimum 1,9 m fri takhøyde
Midlertidig brukstillatelse er slik navnet tilsier en tillatelse til å bruke et byggverk midlertidig. Det betyr at bygget ikke fyller alle vilkårene for å utstede en ferdigattest, men at det likevel gjenstår såpass lite arbeid at «kommunen finner det ubetenkelig» at hele eller deler av bygget kan tas i bruk, jf PBL § 21-10
Depositum er et pengebeløp som leietaker stiller som sikkerhet for skyldig husleie og andre krav som kan oppstå etter leieavtalen. Depositumet kan ikke være større enn seks ganger månedlig husleie. |
En eiendomsmegler er en nøytral mellommann mellom leietaker og utleier (kjøper og selger) og skal oppfylle en rekke krav med hensyn til utdannelse, praksis, økonomi og garantistillelse for å bli godkjent av Finanstilsynet og få tittelen «Eiendomsmegler». Tittel er beskyttet.
Eierleilighet (eierseksjon) | Eierseksjon er betegnelsen på en leilighet eller et lokale der eieren har enerett til å bruke selve leiligheten/lokalet, men der hele eiendommen (bygning og tomt) er i sameie med andre seksjonseiere. Slik bruksdeling kan sameiere alltid avtale for inntil ti år – det særegne med eierseksjoner er at bruksdelingen skal være varig og at den gjennomføres tinglysingsmessig slik at hver seksjon behandles som en egen matrikkelenhet. Eierseksjoner er lovregulert i eierseksjonsloven (lov 31/1997). Likt med eierseksjon brukes også uttrykkene eierleilighet eller selveierleilighet, men disse uttrykkene omfatter bare seksjonerte boliger. |
Etter eierseksjonsloven og burettslagslova er fellesareal de deler av eiendommen som ikke disponeres eksklusivt av en seksjons-/andelseier.
Typiske fellesarealer utendørs er lekeplasser, parkeringsplasser og grøntområder, mens innvendige fellesarealer gjerne består av felles ganger og trappoppganger, tekniske rom og lofts- eller kjellerrom.
Eierseksjonsloven § 6 annet ledd annet punktum gir en definisjon av hva et fellesareal er.
Utgifter i et sameie, f. eks kommunale avgifter, forsikring, renovasjon, utvendig vedlikehold, kabel-TV og strøm til belysning av fellesareal.
Attest fra bygningsrådet på at et byggverk er ferdig til å tas i bruk. |
Husoppvarming ved hjelp av varmt vann fra et sentralt fjernvarmeanlegg |
Betingelse eller reservasjon, innskrenkende betingelse, som skal være oppfylt før en avtale eller bud er bindende.
Strafferente som brukes ved oversittelse av betalingsfrister. |
Et rom med rekkverk i vinduet. Adgangen til rommet er normalt igjennom en verandadør. Rommet er ikke bygd ut på et utspring i veggen som en ekte balkong, men er plassert i bygningsstrukturen som et vanlig rom. |
Utleie av noe en selv her leid. Endel leiekontrakter har forbud mot fremleie. |
Innebærer at en person, fullmektigen, har myndighet til å opptre og handle på en annen persons, fullmaktsgiverens, vegne, eller i hans sted. Fullmakten kan være begrenset til en spesiell handel eller avgjørelse, eller av mer generell karakter. Disposisjonen som fullmektigen foretar er å betrakte som en disposisjon foretatt av fullmaktsgiveren.
Fullmakten kan være skriftlig eller muntlig. Dersom den er muntlig, må den enten bekreftes av vitner, eller av fullmaktsgiveren selv direkte overfor kontrahenten eller i etterkant til kontrahenten eller andre. Har fullmektigen handlet innenfor fullmaktens rammer, blir disposisjonen bindende for fullmaktsgiveren, selv om fullmektigen har handlet i strid med fullmaktsgiverens instrukser, med mindre tredjeparten (den som avtalen ble inngått med) kjente til eller burde ha kjent til dette.
Identitetsnummer gitt av kommunen. Gårdsnummeret følger tomter utskilt fra den opprinnelige gården. Bruksnummeret gjelder for de enkelte deler den opprinnelige gården er delt inn i. |
I generalforsamling tilkalles samtlige medlemmer som har tilknytting til f.eks. eierseksjonssameier, boligaksjeselskap og borettslag. Generalforsamlingen er øverste myndighet etter lov. |
Brukes i sammenheng med at bygg eller en eiendom har innsyn til en annen manns bolig. |
Register over alle tinglyste dokumenter vedrørende faste eiendommer i Norge. |
Inneholder dokumenter som alle eiendommer og borettslagandeler har tinglyst. Dokumentene sier noe om hva som er tinglyst grunnboken og viser til hvem som er eiendoms eier og hvilke heftelser og rettigheter som finnes. Hver eiendom i Norge har eget grunnboksblad med en eller flere sider. |
En byrde som knytter seg til en eiendom i form av et pantelån, borett, forkjøpsrett eller festekontrakter.
En eller flere som er tinglyst i grunnboken som eier av eiendommen. |
Månedlig leiebeløp som har til hensikt å dekke fellesutgiftene til et borettslag eller sameie. I borettslag sammenheng vil husleien dekke betjening av fellesgjelden. |
Uforpliktende liste der personer som ønsker å leie boligen skriver seg opp. |
Aksjeselskap, ansvarlig selskap, stat, kommune, stiftelser. Benyttet juridisk begrep om institusjoner som ikke er en fysisk person. |
Uisolert rom under taket. |
Anlegg som regulerer temperatur og lustfuktighet innendørs. Kalles gjerne aircondition eller airconditioning. |
En som har krav på ytelse. Vanligvis vil kravet være i form av pengebeløp for varer og tjenester levert. |
Målebrevet består av en tekst del og en kartdekl som viser eiendommens grense. |
Matrikkelen er Norges offisielle register over faste eiendommer. (gnr,bnr,snr,fnr) |
Eiendomsmeglerens honorar for å formidle utleien av en eiendom. Fastsettes ved inngåelse av utleieoppdrag. |
Forsinkelsesrente
Renten som skal betales av den til enhver tid gjenværende restgjeld.
Retten til leie av en bolig mot å forplikte seg til et lån. Pantobligasjon benytter seg av eiendommens pålydende av det betalte beløp som sikkerhet, derfor er det viktig å være oppmerksom på at kan risikere å kjøpe obligasjonen for mer enn obligasjonens pålydende. Du kan dermed tape forskjellen mellom pålydende og det du har betalt.
Formuesgode som tjener som sikkerhet for et krav.
En skriftlig utskrift fra grunnboken om hvilke heftelser som hviler på en fast eiendom og hvem dette kravet gjelder.
Tinglyst sikkerhet i en eiendom for oppfyllelse av et krav.
En obligasjon, gjeldsbrev som gir uttrykk for at gjelden er sikret ved pant.
Prisen eiendomsmegleren og utleier blir enige om at boligen skal være markedsført til.
Prisen utleiemegleren mener eiendommen kan leies for i markedet.
Oppgjørsoppstilling hvor de løpende utgifter ved en eiendom fordeles mellom kjøper og selger.
Betyr at to eller flere eier noe sammen. Deles gjerne i ideell andeler.
Hvordan brøken fordels mellom eiere av et sameiet.
Kan for eksempelvis være enebolig, rekkehus, eierleilighet, gårdsbruk eller fritidseiendom. Selveierboliger kan normalt sett selges, kjøpes, leies ut og belånes på grunn av at man har full råde og bruksrett over boligen. Ved kjøp/salg vil et skjøte endre hjemmelshaver.
Dokument som inneholder en erklæring om overdragelse av fast eiendom.
Leilighet som ligger under bygningens ordinære førsteetasje.
I «Lov om avhending av fast eigedom» er det inntatt bestemmelser om at eiendommen skal overdras med de innretninger og gjenstander som etter lov, forskrift eller annen offentlig vedtak skal være der. Loven henviser her til alt som er fastmontert eller som er særskilt tilpasset bygningen skal medfølge. Bestemmelsene kan fravikes ved avtale.
Registrering av rettigheter og forpliktelser vedrørende eiendom. Registeringen forkommer hos Statens kartverk.
Plikten man har til å undersøke boligen før kontraktsinngåelse slik at man påser at alt er i henhold til gjeldene avtale.
Skriftlig avtale om utleie undertegnet av utleier og leietaker.
Bestemmelser vedtatt av borettslag og sameie. Vedtektene spesifiserer driften og regelverket rundt organiseringen av de overnevnte eierformene.
Fremvisning av boligen for interesserte leietakere. Leieobjekt han både fremvises privat eller gjennom annonserte visninger.